Språkvett
Ad
Adjektiv
Adjektiv - entall eller flertall?
Adjektiv og -e
Adjektiv og preposisjoner
Adjektiv og -t/-tt
Adjektiv på -el, -en og -er
Adjektiv på -en av verb
Adjektiv på -et
Adjektiv på -ig
Adjektiv som ender på trykksterk vokal eller diftong
Adverb
Aksenttegn
Alfabeter og alfabetisering
Anførselstegn
Apostrof
Bindebokstaver
Bindestrek
De eller dem, han eller ham osv.
Determinativer
Dobbeltbestemte substantiv
Dobbelt- eller enkeltkonsonant?
Ekstrakonsonant i verb
En eller man, jeg, du eller vi?
Engelske ord eller uttrykk
Enig i eller enig om?
E-problemer
Ett eller to ord?
Forkortelser
Forvente eller vente
Fremmedord
Genitiv
Gjentakelse
Godt språk
Gradbøyning
Grammatikk
Har eller er?
Hver
Høyest eller høyst?
Imperativ
-ing, -ning og -sjon
Innbyggernavn
Interjeksjoner
J-problemer
Kjønnsnøytral uttrykksmåte
Kolon
Komma
Konjunksjoner og subjunksjoner
Korte og lange former av verb
Kun
Lydlike ord
Lånord av latinsk eller gresk opphav
Lånord med engelsk bøyning
Lånord på -a
Lånord på -ant og -ent
Lånord på -is
Lånord på -on
Lånord på -um
Lånord på -us
M i slutten av ord
Mye og meget
Objektsgenitiv
Orddeling
Ordklassene
Parentes
Parverb
Passiv
Perfektum partisipp
Possessivets plass
Preposisjoner
Presens partisipp
Pronomen
Punktum
På eller i ved stedsnavn
På i utide
Sammensatte ord
Samt
Semikolon
Sin og seg eller ...?
Sjanse eller risiko?
Sj-problemer
Skråstrek
Skyldes
Som-setninger
S-problemer
Spørsmålstegn
Store og små bokstaver
Stumme bokstaver
Substantiv
Substantiv og preposisjoner
Substantiv på -el, -en og -er
Substantivsyke
Tallord og talltegn
Tankestrek
Tegnsetting
Upersonlig uttrykksform
Utropstegn
Uttrykk på flere ord
Valgfrihet
Verb
Verbal opphoping
Å
Å eller og
Komma
Komma setter vi først og fremst for å markere at det skulle vært en liten pause i setningen dersom den var blitt uttalt. Slike pauser gjør vi når vi snakker for å markere hva som henger sammen, og kommaene skal være en erstatning for talespråkets pauser og setningsintonasjon.
Kommareglene i norsk bygger på to prinsipper, grammatisk kommasetting og pausekommasetting. Disse prinsippene kan av og til gi forskjellig resultat. Det er derfor ikke alltid slik at et komma er riktig eller feil. Når de to prinsippene kolliderer, er det fornuftig å velge det alternativet som ikke hindrer den naturlige flyten i setningen, og som gjør det tydeligst hvordan setningen skal tolkes.
Komma skal hjelpe leseren til å finne ut av hvilke ord som hører sammen i ledd, og hvilke som ikke gjør det. Slik kommasetting kan kalles tydelighetskomma.
Kommareglene i norsk er ikke endelige og absolutte, slik som i mange andre språk, men er ment som retningslinjer for den som skriver. Dersom en mener at et komma vil gjøre teksten tyngre å lese, kan en utelate det. Gjør det derimot teksten lettere å lese, bør en bruke det, selv om det ikke er i samsvar med de grammatiske reglene.
Innhold
Hva er en setning?
Helsetning og leddsetning
Ikke-prøve
Kommareglene
Regel 1: Komma etter leddsetning som står foran helsetning
Regel 2: Komma mellom sideordnede setninger
Regel 3: Komma etter innskutt leddsetning
Regel 4: Komma foran og etter innskutt helsetning, leddsetning, tillegg og andre etterstilte forklaringer
Kommaleksikon
Komma er det tegnet som folk flest strever mest med når de skal skrive, og det er det tegnet som forårsaker flest tegnsettingsfeil. Kommaet er egentlig ikke det viktigste av tegnene, det er svært sjelden at komma volder tolkningsproblemer, men fordi mange føler seg usikre i bruken og ønsker å bli tryggere, blir kommareglene behandlet forholdsvis grundig her.
Dersom en vil lære grammatisk kommasetting, må en ha en viss ferdighet i grammatisk analyse, det vil si en må kunne se hvor en setning begynner, og hvor den slutter, og en må kjenne forskjellen på leddsetninger og helsetninger.
Den oppgaven kommaene i en tekst har, er å markere intonasjonen eller pausene i tale. Det gjelder for så vidt de fleste tegn, men kommaet er det som oftest forekommer innenfor setningsgrensene, og dermed vil det også vise hvordan setninger skal deles opp. Kommaet viser hvilke ledd som hører sammen, og hvilke som ikke gjør det. De fleste har lært på skolen at kommaet kan være livsviktig, eksemplifisert med den dramatiske setningen:
Heng ham ikke, vent til jeg kommer!
Eller
Heng ham, ikke vent til jeg kommer!
Det er nok sjelden at et komma har så store følger som her, men eksemplene viser tydelig hvordan kommaet følger setningsintonasjonen. I den første vil vi heve stemmen og lage en liten pause etter ikke, det signaliserer at nektingsadverbialet ikke gjelder verbet henge, mens det i den andre setningen nekter verbet vente. Dermed blir tolkningen av de to setningene fatalt forskjellig.
Hva er en setning?
Enhver velformet setning inneholder et subjekt (noen som handler eller utfører noe) og et verbal (noe som utføres eller skjer). Det viktigste leddet er verbalet; det uttrykker handlingen eller den tilstanden som er beskrevet i setningen. For å finne frem til verbalet kan vi spørre: Hva skjer? Svaret bør da bli det leddet som er verbal i setningen. I en vanlig setning i aktiv er subjektet den eller det som utfører den handlingen verbalet uttrykker. Vi finner subjektet ved å spørre med hvem/hva + verbalet. Svaret på spørsmålet blir subjektet.
Metoden kan illustreres med følgende setningsanalyse:
Kjell Hansen redigerer bladet.
Hva skjer? redigerer = verbal
Hvem redigerer? Kjell Hansen = subjekt
Helsetning og leddsetning
Vi kommer ikke utenom skillet mellom helsetninger og leddsetninger dersom vi vil sette komma riktig. Mange synes det er uoverkommelig vanskelig, men det finnes visse hjelpeknep. Helsetninger er setninger som danner et selvstendig uttrykk som kan stå alene mellom to store skilletegn. Leddsetninger er, som navnet sier, ledd i andre setninger, enten i en helsetning eller i en annen leddsetning.
Det stykke tekst som står mellom to store skilletegn i en velformet tekst, kalles en ytring. En ytring kan dermed bestå enten av bare en enkelt helsetning, av flere helsetninger koblet sammen, eller av en helsetning som har en eller flere leddsetninger inni seg, eventuelt koblet sammen med andre helsetninger, som også kan ha andre leddsetninger inni seg. Og inni disse leddsetningene kan det faktisk være andre leddsetninger.
Når ytringene er enkle, er det sjelden problematisk å sette komma, men når de er kompliserte, som en mangedelt russisk dukke, kan man lett bli usikker på hvor kommaene skal plasseres. Og det er nettopp i slike tilfeller at rett komma er ganske viktig, for jo mer kompliserte setningsstrukturer vi har, desto viktigere funksjon har kommaet for tolkningen. Et godt råd er det derfor å forsøke å unngå å lage altfor kompliserte og lange ytringer. I praksis vil det si at det kan være bedre å sette punktum enn komma dersom vi ikke finner ut av setningsstrukturene, for da er sannsynligvis ytringen temmelig komplisert. (Merk at et slikt punktum selvfølgelig innebærer at selve setningsoppbygningen også må endres!)
Ikke-prøve
Dersom vi ikke synes det er lett å finne ut av om en setning er leddsetning eller helsetning, kan det være en hjelp å sette inn et adverbial i setningen, for eksempel ikke, og se hvordan det vil plassere seg i forhold til det finitte (tilbøyde) verbet.
Dersom ikke kommer foran verbalet, har vi en leddsetning.
Dersom ikke kommer bak verbalet, har vi en helsetning.
Hvis reglene ikke blir overholdt (= leddsetning),
vil vi ikke spille videre (helsetning).
Dersom vi har en setningskonstruksjon som består av mer enn en enkelt setning, for eksempel en helsetning med en leddsetning, kan vi bruke ikke-prøven for å finne hva er hva:
Da Kjell Hansen redigerte bladet, økte opplaget voldsomt.
Vi ser at det er to ting som skjer her, redigere og øke. Da kan vi anta at det er to setninger med hvert sitt verbal. Til den første delen kan vi stille spørsmålet: Hva skjer? Svaret blir redigerer. For å finne subjektet spør vi: hvem redigerer? Svaret blir Kjell Hansen. På samme måten finner vi at økte er verbalet i den andre delen, med subjektet opplaget. Vi har altså to setninger fordi vi har to verbaler med hvert sitt subjekt. Neste skritt er å finne ut hva slags type setninger dette er. Dersom vi setter ikke inni den første setningen, blir den slik:
Da Kjell Hansen ikke redigerte bladet …
Vi ser at ikke kommer foran verbalet, altså er det en leddsetning. Den andre setningen blir slik:
… økte ikke opplaget voldsomt
Nektingsadverbialet kommer her bak verbalet, og det tyder på at det er en helsetning.
Når vi bruker ikke-prøven, kan vi ikke vente å få innholdsmessig fornuftige setninger hver gang. Poenget er bare å finne ut hvor ikke (eller for den saks skyld et annet adverbial som nesten eller kanskje) kunne ha stått. Det er altså setningsstrukturen som ligger til grunn for vurderingen, ikke setningsinnholdet. Grunnen til at ikke-prøven gir oss hjelp til å finne ut om vi har en leddsetning eller en helsetning, er at de to typene setninger har forskjellig rekkefølge på leddene. I helsetninger står en viss type adverbialer bak verbalet, i leddsetninger står de foran. En slik hjelperegel er ikke helt uten unntak (for eksempel kan at-setninger ha helsetningsleddstilling), men som regel stemmer den for normalisert skriftspråk.
Kommareglene
De fleste kommareglene følger grammatisk struktur, og reglene navngis etter dette forholdet.
Regel 1: Komma etter leddsetning som står foran helsetning
Dersom en leddsetning kommer foran en helsetning, skal det være komma mellom leddsetningen og helsetningen.
Denne kommaregelen samsvarer som regel godt med pausekomma og med setningsintonasjonen (vi hever stemmen), slik at det er sjelden vi vil gjøre fravik fra regelen:
Da regnet kom, var alt høyet i hus.
Fordi planen kan virke litt forvirrende, har vi laget en minikalender på siste side.
Hvis det blir regn i kveld, går vi på kino.
Som vi allerede har nevnt, skal det være dans etterpå.
Lange preposisjonsuttrykk foran helsetningen
Noen ganger setter vi kom