SEIDMENNENE PÅ SKRATTASKJÆR
Utdrag Olav Tryggvasons saga i Heimskringla av Snorre Sturlason
Da det ble vår, drog Olav vestover i Viken og gjestet på storgardene sine; han sendte bud over hele
Viken at han ville ha hær ute om sommeren og dra nord i landet. Siden drog han nord til Agder. Da
det lei ut i langfasta, tok han nord til Rogaland og kom til Avaldsnes på Karmøy påskeaften. Der var
det laget påskegjestebud for ham, han hadde nesten tre hundre mann.
Samme natt kom Øyvind Kelda dit til øya, han hadde et langskip med fullt mannskap, det var bare
seidmenn og annet trollpakk alt i hop. Øyvind og flokken hans gikk i land fra skipet og tok til å trolle
av alle krefter. Øyvind gjorde dem usynlige, og laget slik svart tåke at kongen og hans folk ikke skulle
kunne se dem.
Men da de kom like opp til garden på Avaldsnes, ble det lys dag. Da gikk det helt annerledes enn
Øyvind hadde tenkt; det mørket, som han hadde fått laget med trolldommen, kom over ham sjøl og
kameratene hans, slik at de så ikke mer med øynene enn med nakken, og gikk bare rundt i ring hele
tida. Vaktmennene til kongen så dem, de kunne ikke skjønne hva dette var for slags folk. Det ble sagt
fra til kongen, og han og følget hans stod opp og kledde på seg. Da kongen fikk se Øyvind og folkene
hans gå der, sa han til mennene sine at de skulle ta våpen og gå bort og finne ut hva dette var for
folk. Kongsmennene kjente igjen Øyvind, og så tok de ham til fange, ham og alle de andre, og leidde
dem til kongen. Så måtte Øyvind fortelle hvordan alt hadde gått for ham. Etterpå lot kongen ta alle
sammen og sette dem ut på et skjær som sjøen gikk over i flotid, og lot dem binde der. Slik mistet
Øyvind og alle disse folkene livet. Siden heter skjæret Skratteskjær